Serumnivåer av kalsium og albumin hos overlevende versus ikke-overlevende etter kritisk skade

Formål: Skadede pasienter som trenger aggressiv gjenoppliving med intravenøs (IV ) væsker og blodprodukter vil ofte tilegne seg lave nivåer av serumkalsium (CA) og albumin (ALB) på intensivavdelingen (ICU) som et resultat av denne behandlingen. Formålet med denne langsgående studien var å bestemme tidsforløpet til CA og ALB under ICU-innleggelse hos overlevende (S) sammenlignet med ikke-overlevende (N) etter større traumer. Studieutformingen skal verifisere om CA, ALB eller albuminkorrigert CA kan brukes som indikatorer på pasientens overlevelsesevne etter kritisk skade.

Materialer og metoder: CA- og ALB-verdier ble registrert retrospektivt hos 64 tilfeldige forsøkspersoner (S = 32 og N = 32) innlagt på Trauma ICU i 3 eller flere dager. CA- og ALB-datapunkter ble delt inn i 6 tidsrammer for ICU-omsorg. Gjennomsnittlige verdier og standardfeil av gjennomsnittet for hver ramme ble oppnådd for å skildre parametriske forskjeller i tidsprofilene for S versus N. Undergruppeanalyse ble brukt til å bestemme effekten av blodtransfusjoner på CA- og ALB-nivåer. Albuminkorrigert CA ble beregnet for hver pasient ved hvert målepunkt og deretter delt inn i de 6 tidsrammene for ICU-omsorg. Parametrisk t-test og ikke-parametrisk rangsumanalyse ble brukt til å evaluere evnen til CA, ALB og ALB-korrigert CA ved å skille S fra N. Hvert prediktivt kovariat ble rangert, delt inn i kvartiler (karakterer = normal, mild, moderat, alvorlig ), og korrelert med pasientens overlevelsessannsynlighet (dvs. forholdet mellom S og N i hvert kvartil).

Resultater: Parametrisk og ikke-parametrisk analyse av innsamlede data indikerer at responsmønstrene til CA var signifikant forskjellige (P < .00005) i S versus N. Tidsprofiler for CA og ALB viste lignende reduksjoner i både S og N under gjenopplivningsfasen (dvs. «hypokalsemi av traumer»). Men fra disse svake punktene hadde CA-responsmønstre i S en tendens til å løftes jevnt og trutt mot normale nivåer (dvs. «respondere»), mens N ikke viste noen slik økning i CA-verdier (dvs. «nonresponders»). Data avslørte at sannsynligheten for overlevelse hos traumepasienter etter 3 ICU-dager er proporsjonal med den oppadgående responsen fra CA fra deprimerte verdier som er tilstede etter den første gjenoppliving. Reduserte CA-nivåer etter 3 ICU-dager var assosiert med redusert overlevelse (tabell 1). Rangsumtesting viste at verdier av CA korrigert for ALB skaper mindre åpenbar forskjell i S og N enn ukorrigert CA. Undergruppeanalyse viste en lineær reduksjon i CA- og ALB-nivåer med økende blodtransfuserte enheter under behandling for traumer.

Konklusjoner: CA-endringer under ICU-omsorg viser tydelige responsmønstre (P < .00005) for overlevende versus ikke-overlevende. Omfanget av oppadgående respons i CA etter væskegenerasjonsfasen er en markør som korrelerer med pasientens evne til å motstå de fysiologiske belastningene som oppstod under ICU-behandling etter større traumer. Våre funn indikerer at ukorrigerte CA-verdier er en bedre guide for kalsiumutskiftning terapi hos traumepasienter enn albuminjustert CA. Denne studien antyder at responsmønstre for CA kan være en nyttig referanse for å hjelpe til med å overvåke fremdriften til kritisk skadde pasienter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *